PET kan være nyttig for oppfølging av kreftbehandling, planlegging av strålebehandling og for å undersøke pasienter for mulige tilbakefall. PET benyttes også til undersøkelse av enkelte nevrodegenerative sykdommer som Alzheimers sykdom, og kan også være til hjelp for pasienter med epilepsi som skal behandles kirurgisk.
PET benyttes i liten grad som en første undersøkelse av pasienter, fordi det er en viss risiko for falske positive funn. Det kan for eksempel være vanskelig å skille betennelsesreaksjoner fra aktive kreftsvulster i en PET-undersøkelse.
PET i kreftdiagnostikk
Dersom man injiserer radioaktivt druesukker (FDG), vil dette kunne konsentreres i kreftsvulster. Når den kombinerte PET/CT-skanneren brukes til kreftundersøkelser får man en unik mulighet til å se nøyaktig hvor svulstvevet befinner seg. Kreftspredning til en lymfeknute kan for eksempel sees på CT først når lymfeknuten er forstørret, mens en PET-undersøkelse kan påvise spredning før lymfeknuten blir forstørret.
En vellykket behandlet kreftsvulst vil ofte etterlate seg arrvev. Ved en vanlig CT-undersøkelse er det ofte umulig å skille slikt arrvev fra rester av kreftsvulsten som fortsatt lever, mens dette er mulig med en PET-undersøkelse.
PET i nevrologi
Epilepsi
PET er en sentral metode når en skal finne ut hvor startpunktet for et epileptisk anfall befinner seg inne i hjernen. Dette er viktig før man skal operere en slik pasient. PET er særlig blitt brukt når dette startpunktet har vist seg vanskelig å finne på andre måter. I noen tilfelle vil antakelig PET gjøre det mulig å unngå kirurgiske inngrep for å utrede denne sykdommen. Ved hjelp av PET åpner det seg også nye muligheter for forskning med sikte på å bedre forståelsen av hvordan epilepsi dannes og utvikler seg.
Parkinsons sykdom
Ved sykdommer i de dypere lag av hjernen, slik som Parkinsons sykdom, er PET av klinisk betydning når det gjelder å kartlegge forstyrrelser i koplingene mellom hjerneceller eller av transport av signalstoffer. Dette har praktisk betydning når man skal skille mellom ulike sykdommer i denne delen av hjernen. PET har stor betydning i forskning med sikte på å utvikle nye medisiner for disse sykdommene.
PET ved Demens
Ved demens er PET et viktig hjelpemiddel for å skille mellom ulike former for sviktende hjernefunksjon. En spesiell betydning vil PET kunne ha i identifiseringen av tidlige stadier av demensutvikling. Dette er av betydning når det sannsynligvis snart vil komme til kurative behandlingsformer for enkelte demensformer. Forskningsmessig vil PET kunne bidra til økt forståelse av hva som skjer på molekyl-nivå når f eks Alzheimers sykdom utvikler seg.
Hjernesvulster
Etter strålebehandling mot svulster i hjernen kan det være vanskelig å se forskjell på forandringer som normalt følger med behandlingen og oppblussing av den opprinnelige svulsten. PET kan i mange tilfeller gi svar på slike problemer.
Forskning om hjernesykdommer
Ved at det utvikles radioaktive varianter av stoffer som har en kjent virkning på hjernen, vil PET generelt være et viktig verktøy for studier av hvordan en rekke hjernesykdommer utvikler seg i utvalgte grupper av pasienter. Her er det av stor betydning at man har et godt samarbeid med et radiofarmasøytisk laboratorium som ligger umiddelbart i nærheten.